I utgangspunktet utvikler samfunnet seg i samme takt som produktiviteten øker. Det betyr at vi kan nyte flere goder ettersom vi får til å gjøre ting bedre, kjappere, billigere, på en ny måte eller lignende.
Dette fenomenet er helt likt for en privatperson som for et helt samfunn. Vi kan for eksempel tjene 50.000 ekstra i året, men da må vi først gjøre en innsats eller forbedring som å øke kunnskapen for å få en bedre betalt jobb.
Når det er sagt har vi gjeld og det endrer alt. Gjeld gjør at vi kan bruke mer enn vi produserer. Sagt med andre ord kan vi få de 50.000 kronene uten å gjøre en innsats eller forbedring på forhånd. Dette gjør vi gjennom å låne penger.
Men hvordan fungerer egentlig gjeld? Om vi i dag skal bruke 50.000 vi ikke har jobbet for, betyr det at vi må jobbe for å betale ned gjelden en gang i fremtiden. Så i stedet for å bruke jevnt, vil vi gjennom gjeld oppleve å bruke mer i starten av perioden og bruke mindre på slutten. Med andre ord er gjeld litt som å stjele fra oss selv i fremtiden så vi kan bruke litt mer i dag. Vi nyter et gode i dag med penger vi egentlig skulle brukt i morgen.
«Gjeld er litt som å stjele fra oss selv i fremtiden.»
Vi burde derfor unngå gjeld, fordi gjeld betyr som regel at vi har tatt oss råd til noe vi egentlig ikke har fortjent. Dette er dårlig gjeld som skaper en ulempe for oss i fremtiden når gjelden må tilbakebetales. Det er spesielt forbruksgjeld som faller under denne kategorien. Om vi skal unne oss en ferie, bil eller tv burde vi derfor ha jobbet for tingen på forhånd. Vi vet vi har fortjent noe når vi har råd uten å måtte ta gjeld og uten at det går utover sparemålene våre. Da slipper vi å stjele fra oss selv i fremtiden og vi vil nyte godene jevnt og trutt. Det er lettere og mer givende å jobbe mot en belønning, fremfor å jobbe for en belønning som allerede er brukt opp.
Det er likevel ikke all gjeld som er dårlig gjeld, men her må vi være veldig forsiktige. God gjeld er gjeld som faktisk øker produktiviteten vår. Noen ganger ønsker vi å gjøre noe positivt for oss selv uten at vi har råd til det i dag. Et eksempel på dette er en kostbar utdannelse som gjør at vi kan få en jobb med høyere lønn. Da kan vi bruke den økte inntekten til å betale ned studielånet. Dette er det eneste scenarioet hvor det er forsvarlig å låne penger. Vi vil fortsatt ha et øyeblikk i fremtiden hvor vi må redusere forbruket vårt, men med et bedre betalt jobb vi vil da ha mer penger til å rådighet. Det vil si at gjelden ble brukt til å kjøpe noe som faktisk skaper høyere verdi enn selve gjelden. Når det er sagt kan det være fristende å bruke penger på noe som ikke skaper verdi i det hele tatt, som en ferie eller tv og vi burde derfor være forsiktig med å låne penger. Spesielt hvis vi har opplevd utfordringer med å kontrollere gjeld tidligere.