Av daglig leder Lars Findahl, Trygg Økonomi AS
Smartskolen i personlig økonomi er 30 år i år, og har vært del av virkemiddelapparatets verktøykasse like lenge. Det er derfor en god anledning til å reflektere rundt nytten av et slikt læringstilbud. Nedenfor redegjør jeg kort for metode, oppbygging og hensikt. Jeg deler også noen av de erfaringene vi har gjort oss gjennom disse tre tiårene. Vi bygger på tilbakemelding fra ansatte i bransjeforeninger, hos tiltaksarrangørene og hos NAV og deres brukere.
Kort beskrivelse av metoden
Smartskolen i personlig økonomi er en ikke-moraliserende undervisningsmetode for voksne. Skolen er et kurs, som strekker seg over 3–30 timer. Det undervises i små grupper eller individuelt, i regi av Nav eller andre tiltaksarrangører. I Smartskolen snakker en ikke løst og fast om utvalgte temaer. I stedet lærer vi deltakerne å forholde seg til – og forstå mest mulig om kraften i egen økonomi og samtidig reflektere rundt den og egne valg. Vi snakker ikke til deltakerne, men med dem. Dette enkle læringsgrepet gir høy effekt. Skolen er fryktdempende til egen økonomi og inviterer til en diskusjons- og refleksjonsprosess der deltakerne «lærer seg selv» fagstoffet som skolen ønsker å formidle. Mer enn 9 av 10 får mer ut av økonomien sin med dette læringstilbudet. Deltakerne ser nytt.
Mange av dem som mottar dette kurstilbudet har utfordringer i økonomien sin, og kan derfor også være skeptiske til et slikt læringstilbud. Men Smartskolen hjelper deltakerne med å avdekke et handlingsrom i økonomien, som de ikke har sett før. Et handlingsrom som kommer fram fordi en gjør økonomien synlig for seg selv (budsjetterer) og fordi skolen stiller spørsmål som inviterer til å oppdage og tenke nytt rundt egen økonomi.
Når en får til å holde økonomien i balanse gir det en mengde fordeler – også utover det å ha penger til å betale regningene sine. I Smartskolen har vi de siste årene arbeidet med å systematisere disse effektene. Målet er at effektene skal bli tydelige for fagmiljøene og dernest bli alminnelig anerkjent.
Det er sekundæreffektene av å ha en økonomi i balansen som er verdt å kjempe for
Vi kan systematisere fordelene med å ha en økonomi i balanse i primære-, sekundære-, og tertiære fordeler. Den primære effekten er at familien har råd til å betale regningene til forfall, hvilket kjennes godt. Men det er de sekundære og tertiære effektene som er verdt å merke seg! De blir som ringer i vannet; i en evig varm bølge.
La oss først se på hvordan det arter seg når pengene ikke strekker til. Det fører lett med seg utfordringer som søvnvansker, sinne, skam, angst og depresjon. Det er en tett sammenheng mellom tilstanden i økonomien vår og i helsen vår! Når økonomien er i ubalanse er det mye som kan rakne. Dårlig økonomiske betingelser blir en trussel for hele husstanden, men også for folkehelsen og det politiske systemet. Demokratiet får seg en smell.
De sekundære effektene: En økonomi i balanse gir positive styrker slike som; en enklere hverdag, bedre nattesøvn, ro i sjelen, mer energi og bedre humør, bedre arbeidsevne og bedre kognitive prestasjoner. En sunn økonomi er med på å skape tryggere liv, bedre samliv og gode rammer for barna. En økonomi i balanse bidrar til personlig utvikling og vekst. Å beherske sin egen økonomi gir en betydelig livsmestringskompetanse. Denne erkjennelsen bør forankres mer i skole og samfunn. Individuelle valg krever personlig mot. Kunnskap og mot er en god resept til selvforståelse og selvhjelp i livet.
Hva med den nye fattigdommen?
Befolkningen opplever nå et utgiftssjokk, og mange sliter. Å snakke om sparing og økonomi i balanse kan virke som upassende. Regjeringen har nettopp nedsatt en ny ekspertgruppe, som skal komme med råd om hvordan vi kan få bukt med den økende barnefattigdommen i Norge. I mandatet står det lite eller ingenting om verdien av å øke folkekompetansen i personlig økonomi. Trygg Økonomis erfaring er at respektfull og verdiorientert undervisning i personlig økonomi kan være en vekker til å oppdage nye muligheter i økonomien og i livet.
Men kan personlig økonomi egentlig læres?
Velferdsstaten har sviktet i å lære folk om personlig økonomi, fremholder OsloMet, i denne artikkelen. Trygg Økonomis erfaring kan oppsummeres i et entydig JA! Personlig økonomi kan læres uten at man har gått i alle fellene selv. En godt utformet undervisningsstrategi kan ha stor betydning for å styrke folks økonomiske liv og helse.
Smartskolen i personlig økonomi er fremdeles et radikalt tilbud
Selv etter 30 år er Smartskolen et radikalt tilbud. Vi underviser i grupper. En vanlig oppfatning er at dette temaet er så privat at man ikke kan gjøre det, men vi har vist gjennom tre tiår at det lar seg godt gjøre – og med gode resultater. Vi har endret fokuset på hva man bør lære i dette faget; fra allmenngyldige betraktninger til å lære alt om bærekraft og muligheter i egen økonomi. Fordi det har høyere praktisk verdi. Men skolen går lenger. Den stiller ikke bare åpne spørsmål om økonomi, men kombinerer ved å stille spørsmål som; Hva er mine styrker? Hva er jeg stolt av? Hva er mine mål? Undervisningsopplegget gir deltakerne mange aha-opplevelser og summen av slike aha-opplevelser skaper erkjennelsesøyeblikk. Slike øyeblikk kan skape noe nytt, positivt og varig. Det er slike ønsker undervisningsopplegget har for deltakerne. Skolen går nye veier ved å gi en helhetlig kompetanse. Vi deler mer enn gjerne vår kompetanse og erfaring med andre som synes at denne metodikken høres spennende ut.