Veiledning til å fylle ut Smartkartet

Her får du hjelp og tips til å fylle ut ditt Smartkart!

Når du arbeider med å lage ditt budsjett for året ved å bruke Excel-verktøyet som vi har laget, behøver du ikke tenke på rådene nedenfor. Her er det lett å bytte ut tall og modellen regner riktig og automatisk for deg. Rådene nedenfor er for deg som foretrekker å gå veien om å fylle inn ditt årsbudsjett i papirversjonen av kartet.

Du som starter med å utvikle budsjettet ditt i Smart for Excel følger tipsene og rådene for hvordan du starter som du ser i fanene «START HER» og «INTRO».

GODE RÅD KNYTTET TIL Å FYLLE INN SMARTKARTET PÅ PAPIR

1. Du må velge en planleggingsperiode:

Velg den første kommende måneden som du mottar lønn eller annen godtgjørelse for; for eksempel mars, og så teller du deg tolv måneder fram til februar: Ditt planleggingsår gjelder da fra mars til februar. Det er med andre ord ikke nødvendig å følge kalenderåret. Poenget er at du skal lage en oversikt som du kan ta i bruk med en gang. Skriv opp navnet på alle månedene bortover – mars, april, mai osv. Etter desember fortsetter du direkte på januar. Ikke sett navn på månedene i form av 1, 2, 3 osv. for da mister du en viktig del av oversikten.

2. Det er menneskelig å gjøre feil: Bruk blyant når du fyller ut Smartkartet.

Du kan ikke benytte gjentakelsestegn når du fyller inn tall i kartet. Det blir ikke mulig å summere disse tegnene når du skal legge dem sammen nedover – som samlede inntekter og utgifter for måneden. Du må mao. skrive inntekten eller kostnaden alle gangene for å ha mulighet til å summere tallene.

GODE RÅD KNYTTET TIL Å FYLLE INN SMARTKARTET PÅ PAPIR OG I EXCEL

3. Om å fordele utgifter:

Noen utgifter kommer periodisk: Før disse inn i planen i de månedene de faktisk forfaller. Tips: Når betalte jeg denne utgiften sist? Eksempler på slike utgifter er betaling av telefon,  strøm og TV-lisens. Før alle utgifter av denne typen opp kun i de månedene de forfaller. Du oppnår da en bedre oversikt enn hvis du deler utgiften på hver måned i året. Andre utgifter kan være vanskeligere å fordele. Gjør din vurdering og ta en beslutning. Huskat det ofte er økte mat-, klær- og gaveutgifter i desember. Ta hensyn til slike variasjoner når du fyller ut Smartkartet ditt. I stedet for å beregne en gjennomsnittsutgift for månedene, for eksempel på klær, er det bedre om du bestemmer deg for å fordele disse utgiftene mest mulig i takt med dine planer for kjøp av klær. Det er muligens første gang du lager en miniplan for innkjøp av klær for ett år framover, men det er nyttig å tenke igjennom slike ting på forhånd. Når du har oversikt så rekker pengene lenger. Når du følger disse anbefalingene, vil du se av Smartkartet ditt at månedsutgiftene går opp og ned som en bølge. Det er viktig å se slike endringer i økonomien før de skjer. En slik innsikt kan du oppnå nå.

Her opereres med flere inntektslinjer: Din og eventuelt inntekten til andre i husstanden. I tillegg kommer din/deres ekstrajobber, trygd, bidrag, stønad – alt avhengig av din eller familiens situasjon. Hvis det er flere inntekter i husstanden, må begge tas med for at Smartkartet skal bli en effektiv beslutningshjelp. Det blir den hvis alle inntektene er tatt med. Inntekter kan forandre seg midt i perioden. I så fall må du ta hensyn til dette og foreta de nødvendige endringene. Se spesielt på feriemåneden. Hvordan stiller det seg med feriepenger eller lønn da? Avklar allerede nå med din arbeidsgiver om du kan arbeide, eller om bedriften praktiserer fellesferie.

Ferieåret går fra l. januar til 31. desember. I henhold til Ferieloven er feriepengene 10,2 % av brutto opptjent lønn i inneværende år – utbetales neste år, i perioden mai–juli. Utregnes slik: Årslønn delt på 12 x 11 x 10,2 % = feriepengene dine. Ferien utgjør 4 uker og 1 dag. OBS! Men tariffavtaler gir mange 5 uker ferie og 12,0 % feriepenger. For arbeidstakere over 60 år er satsen 12,5 %.

Den gule linjen er spesiell. Det viser seg at når man utarbeider sin økonomiske oversikt, så går som regel det meste av inntektene med til å dekke utgiftene. Derfor bør du sikre deg ved å sette av et beløp til sparing. Hvor stort beløpet er, er ikke det vesentligste. Det vesentlige er at du sparer. Å spare ti kroner hver dag blir likevel en reserve på 3650 kroner på ett år. Det kan bli penger til den sydenferien som du ellers ikke har råd til. Erfaringen har vist at hvis du ikke setter av dette beløpet på forhånd, blir det ofte vanskelig å få til sparing. Sparing i mitt skattkammer er derfor en god vane som du bør prøve å etablere – før den sparingen som følger av at du går med overskudd i økonomien din.

Budsjettmetoden vi benytter er å se på de små ting, ting som vi kjenner fullt ut, eller som vi husker igjen fra forrige gang vi hadde den typen utgift. På dette grundige viset bygger vi opp en helhet. Metoden kalles for «build up»-metoden og er en av de to grunnleggende budsjettmetodene man har. (Den motsatte heter «break down».)

METODE FOR Å HUSKE SINE UTGIFTER
I linje 11 ser du på utgiftsposten «aviser, blader og bøker» (bokklubb kommer på neste linje). Nå tenker du konkret igjennom dine kjøpsvaner og abonnementer for aviser, blader og bøker. Kjøper du to aviser i uka til 30 kroner pr. stykk, så blir dette 270 kroner måneden.

DE FORSKJELLIGE UTGIFTSPOSTENE

9	ABONNEMENT (digital/papir)
10	Musikk/streaming/spill
11	Gevinst/pengespill
12	Det er mange gaveanledninger: Julegaver, bursdagsgaver, barnas gaver til klassekamerater og venner/venninner. Gaver til egne venner, innflytting, bryllup, konfirmasjon, fødsel, dåp, foreldre, svigerforeldre kjæresten! m.fl.
13	Se først punkt 14 og 15. Beregn disse først. Resterende fornøyelser kan være en tur på byen, m/cover charge, taxi, kino, pizza, leie video, snop, konserter, teater, opera, fotballkamp og andre arrangementer m.m. NB! Utgifter til hobby finner du lenger ned i SmartkartetTM.
17	Telefonen er nå vår bank og viktigste verktøy for å holde kontakt med omverden. Det er viktig å holde kontroll på telefonutgiftene
19	NRK-lisensen betales hvert halvår: innen 31. januar og 31. juli. Eventuelle kabelutgifter/betal-TV-abonnementer kommer i tillegg. Noen ganger ligger denne avgiften innbakt som del av husleien.
21	Kredittkort/bankkort: Årsgebyr er cirka kr 200–300, som trekkes i januar hvert år. Dessuten kr 3,- i snitt ved hvert bruk, ca. kr 50,- pr. måned i samlet bruk. Men noen banker har ikke gebyr. For eksempel Skandiabanken. Sjekk nærmere på nettet!
22	Offentlige trekk: Påleggstrekk og utleggstrekk er tvungne trekk i lønn, pensjon o.a. ytelser – basert på restanser til trygdekontor, Statens lånekasse, Statens innkrevingssentral, m.fl. Lønnstrekk til offentlige myndigheter fastsettes av nams- mannen i kommunen. Namsmannen forvalter også gjeldsordningsloven. Beslutning om offentlige og private trekk kan ankes til namsmannen når økonomien og sosiale forhold tilsier det.
23	Utdanning bør prioriteres. Skal du gjennomføre noen form for videreut- danning i år? Koster det deg penger? Vil arbeidsgiver støtte deg økonomisk?
28	Mat/drikke. Husk at du allerede har fjernet mange av de varene du vanligvis kjøper i matbutikken. Nå gjenstår kun matvarer som melk, juice og saft m.v. Hold også kjøpt barnemat, engangsbleier etc. utenfor: De har egne linjer – 30 og 31.
29	Renhold: Vaskepulver til klær, mykemidler, oppvaskmiddel, blanke- og poleringsmiddel, vaskemidler til gulv, vegger og tak, oppvaskkluter, alle andre typer kluter, Ajax,  Klorin, ovnsrens, kjøkkenrull/kluter m.m.
32	Hygiene: Tannkrem, tannbørster, sjampo, balsam, såpe, dusjsåpe, deo, spray, lotion, ansiktskrem, sminke, parfyme, intimartikler, barberkrem, -blader, -skum, toalettpapir, våtservietter osv. Utfordringen som ligger i denne typen utgifter er at man har dem stort sett daglig/ukentlig. De legger med andre ord et konstant trykk på økonomien.
33	Helse: Egenandel hos legen og medisiner samt helsekost og annen terapi. Tenker du tannlege i løpet av 12 måneder fram, før de antatte kostnadene opp!
35	Innkjøp av klær: Hva må jeg selv ha framover til høsten, til jul, til 17. mai o.l. Hva må de andre i familien ha? Gjør dette konkret.
36	Møbler/utstyr: Slike gjenstander er ofte kostbare og gjør et betydelig inn- hugg i økonomien. Det er derfor viktig at du planlegger for å gjøre opti- male kjøp. Lag en liste og ha  lista med deg i lommeboka – og oppretthold en høy bevissthet på disse tingene.
37	Reise/transport: Bil kommer senere. Her tenkes bare på månedskort, tog- billetter, deling av bensinutgifter o.l.
38	FERIE! Ferie og hobbyer er de viktigste utgiftene i SmartTM-tenkningen. Målet må være å organisere økonomien slik at man har råd til ferie! Det har mye å gjøre med å samle krefter og leve et verdig liv.
39	Kjæledyr er bra, men ikke gratis. Regn ut her hva kjæledyra koster. Ta høyde for vaksinasjon, dyrlege, utstyr, mat, reise, vitaminer, karantene, kennel o.l.
40	Hobby. Ikke utelat hobbyene dine. Livet blir fattigere uten. Prøv å ta deg råd.
42	Du er nå kommet så langt at du kan summere alle dine «forbruksutgifter» for hver måned inn i linje 42. Merk at neste måned ofte er lik, eller nesten lik den foregående. Å foreta denne summeringen er derfor ikke så stor jobb som det kan se ut til.
44	Strøm: Deles i 4 eller flere terminer i året, avhengig av kommune og inn- gått avtale. De fleste kraftleverandører tilbyr månedlig betaling. Kan auto- giro være en god løsning?
45	Hjemforsikring: Du kan be om å få forsikringspremien fordelt på to eller tre ganger i  året mot et mindre tillegg.
46	Vedlikehold bolig: Maling, tapetsering og annen oppussing som du har planlagt i året som kommer.
46-48	BOLIGUTGIFTER Det har vist seg nyttig å ha en samlet oversikt over boligens ulike lån og avdrag. Legg inn dine boliglån med navn og forfallsmåned og summer inn i linje 48 som sum boligutgifter.
49-51	BILUTGIFTER Samme forhold gjelder for bilutgifter. I Norge er det å ha bil kostbart sett i for-hold til hva en disponerer etter skatt. Når du tar med i regnestykket det årlige og betydelige verditapet som kommer i tillegg til driftsutgiftene, blir regnestykket trist. Se oppstilling over bilutgifter på side 132 og 133. I SmartkartetTM er verdita-pet eller avskrivningen ikke medtatt. Årsaken er at til tross for at avskrivningen representerer et reelt verditap og er en reell kostnad, er det ikke penger du skal betale ut. Strengt tatt bør man ha inntekter på bilen sin for å kunne forsvare investeringen i en vanlig familieøkonomi.
52-57	LÅN I disse linjene fører du inn en samlet oversikt over dine lån og summerer inn i linje 57.
58-60	ANDRE INVESTERINGER Her er det mulighet til å sette inn kjøp, nedbetaling av (og eventuelt drift) av dine investeringer. De kan være tunge å betale de også, men ved å betale på dem bygger det deg langsiktig opp økonomisk. Du investerer i framtidig uavhengighet.
	HOVEDSUMMERINGER Nå skal du summere alle utgiftene – som du allerede har summert inn i en eller flere delsummer. Summer tallene i linje 42 + 48 + 51 + 57 + 60 inn i linje 61 som er en oversikt over dine samlede utgifter/utbetalinger pr. måned.
62-63	MÅNEDENS SPARING Månedens sparing finner du ved å trekke de månedlige totale utbetalingene dine fra sum disponible inntekter i måneden (= grønn linje 7 – oransje linje 61).Vær oppmerksom på at sparingen for måneden ofte blir negativ. Det er vanlig med flere slike «minusmåneder» i løpet av året. I SmartkursetTM går vi igjennom hva vi kan gjøre selv for å redusere og unngå slike underskudd.

 

HJELP TIL Å FYLLE UT SMARTKARTET	OVERSIKT OVER HUSSTANDSUTGIFTER	TRYGDEYTELSER OG UTBETALINGSDATOER